Froskelår er en fransk delikatesse, som benyttes i alt for liten grad som mat her i Norge. Bare tenk på hvor mange av disse hoppende delikatesseklumpene som finnes der ute i naturen og som bare venter på ei varm stekepanne, og nesten samtlige av dem har to små lekre brunegrønne lår.

For å få tak i dette spenstige gullet, må du finne deg et vann, en bekk eller en liten pytt. Det er ikke alltid like enkelt å skille mellom padde og frosk, så drit ganske enkelt i denne problematikken, og kall vesenet en froskepadde.

Froskepadda svømmer som regel rundt i vannet, og du lokker den  ganske greit inn til land ved å synge "Pengegaloppen" av Vidar Sandbekk.

Det har seg nemmelig slik at froskepadda er temmelig lik mennesket hva angår forholdet mann, kvinne, penger.

Ofte ser man at de små hunnene har limt seg fast til ryggen på hannen, og det er nesten umulig å få henne løs.

De litt større hunnene gjør vel egentlig akkurat det samme.

Av og til er "ryggpaddefrosken" like stor som verten, og da snakker vi om froskehomopadder. Disse smaker nok ikke like godt er jeg redd, selv om spesielt verten har svært møre lår.

Når hunnen hører "Pengegaloppen" tror hun at det sitter en suicidal riking ved vannkanten, som bare ønsker å kvitte seg med alle pengene sine. Hunnen kommanderer følgelig mannen i retning av kronene, ved å true med å aldri slippe taket, og å aldri pule mer. Dermed bærer det rett inn i håven med begge to.

(Ja, da kan man jo egentlig bare dra til helvete altså. Det viser seg nemmelig ved research, at dette med froskepaddebryllup er helt omvendt.

Den hjernedøde hannfroskepadda, lokker faktisk til seg hunnen gjennom noen teite lyder, og når hun kommer luskende, klamrer hannen seg fast til ryggen hennes og puler henne, altså helt ulikt hvordan menneskene driver på)

Da kjenner jeg at jeg mistet mye av inspirasjonen til å fortsette, men kan dere ikke bare koke disse lårene i litt buljong og noe purre da? Det blir sikkert ganske jævlig uansett hva dere gjør med dem.

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Undommer i dag er mye smartere enn de var for 30 år siden. Tidligere måtte de unge jobbe for å tjene noen lusekroner, men dagens småtroll har altså i en ny form for smartness, funnet ut at de faktisk bare kan dra ned buksene i parken, og pule litt, eventuelt dra en liten avsugning, så strømmer pengene på.

"Men vi gjør ikke dette bare for pengene" sier endel av disse intelligente ungdommene, det er faktisk kjempegøy også.

Reine kinderegget der altså. Ikke trenger de å jobbe, pengene strømmer på og det er bare gøy.

Kan det bli bedre enn som så?

Riktignok får noen av disse smartingene (ca 100% av dem) følelsesmessige problemer etter en periode som tømmehull for gamle fremmede menn som lukter rakfisk, men de unge vet hvor fort utviklinga går på alle områder, og at sjansen for at det finnes en pille mot depresjon/psykose om et par år, er absolutt brukbar.

Dessuten kaller dagens unge genier seg ikke for prostituerte, eller horer, som vi gjerne sier på folkemunne. Horer jo folk som selger sex for penger, men det er jo langt ifra hva disse unge kremmerne driver med. Det er mer slik at de mottar penger for seksuelle tjenester, og det er jo faktisk noe helt annet.

Vi har her med andre ord å gjøre med et helt nytt yrke, oppfunnet av brilliante moderne tenåringer, og yrket er faktisk så ferskt at det ikke har fått noe navn ennå.

Noen forslag?

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har alltid trodd at man ville få adekvat hjelp om man skulle bli syk i dette landet, men etter å ha blitt smittet av det fryktede fugleinfluensaviruset (H5N1-9), fant jeg ut at dette definitivt ikke er tilfelle, og at hjelpen for alvorlig syke stopper ved deres egen ytterdør.

Det var altså utpå kvelden for 2 dager siden, da jeg måtte ta en Pepsiduo fordi magesyre boblet ut av munnen og nesa mi i voldsomme kast, at jeg fattet mistanke om at noe var alvorlig galt med meg.

Morgenen etter var jeg praktisk talt død. Hvilepulsen var på over 75, feberen litt over 38, og jeg hadde nesten hodepine.

Jeg boret fingerneglene dypt ned i furuparketten og dro meg etter fingrene bort til telefonen. Etter fire feiloppringninger (jeg var veldig omtåket) fikk jeg endelig kontakt med legekontoret og fattet et lite håp om å få hjelp til smertelindring de få timene jeg hadde igjen.

Jeg forklarte situasjonen og ventet i spenning på respons.

"Å er det deg igjen" sa en sur stemme i andre enden "Jeg må nok dessverre si" fortsatte frøken legeassistent fra helvete, "at jeg nok ikke har time til deg før om 6 dager, men ta gjerne en paracet og en ibux, så vil nok det hjelpe deg gjennom sykdommen" Det høres ut som om du har pådratt deg en forkjølelse. Det er ubehagelig, men det ikke farlig vet du" sa hun å lo en kort trillende latter.

"Ja, men innen den tid er jeg jo dau!" ropte jeg til summetonen.

"Fy inn i beksvarte analhælvete altså" Her er jeg i ferd med å dø, og så kommer denne dritten flygende gjennom telelinja, og tar siste rest av livsmot fra en stakkar i ytterste nød. Jeg kunne like gjerne legge meg ned i sofaen, slå på TV’n og dø.

Dette er altså sannheten om helsevesenet i verdens rikeste land.

Etter en stund på sofaen, og etter at livet mitt hadde passert i revy for 3. gang, bygde det seg opp en sterk trass i meg, og i rein forbannelse dro jeg på meg ullgenser, lue og skjerf og travet iltert bort til legekontoret.(ja, det er mulig jeg brukte bil faktisk)

Jeg MÅTTE bare se hvem det var som var så utrolig syke at de ble prioritert framfor meg, jeg som var infisert av det dødlige fugleinfluensaviruset(H5N1-9).

Vel inne i venterommet peilet jeg meg inn på den eldste pasienten jeg kunne finne, ei eldgammel hurpe på minst 113 år. Jeg satte meg på huk ved siden av henne. Det var jo ingen ledige stoler må vite, de døende må stå, og jeg sa så vennlig jeg bare kunne greie.

"God dag frue, sokneprest Olaisen her, hvordan går det med deg i dag"

Jeg la på litt skarring for å virke overbevisende.

"Hæ?" sa kjærringa.

"Pokker! Den burde jeg ha lest"

"HVORDAN GÅR DET MED DEG I DAG?" ropte jeg inn i det gode øret hennes.

Hun kvapp så hun nesten ramlet av stolen. Hun så på meg med et sinnsykt blikk og sa med skjelvende stemme. "Jo takk, det er ganske bra, jeg skal inn å fjerne ei vond fotvorte"

Jeg banket hodet i panelveggen. "Tror du han rekker å fjerne den før du dør av alderdom da?" Spurte jeg med litt lavere stemme.

 "Hæ?" Spurte gamla.

"Gud være med deg" ropte jeg høyt inn i øret hennes.

Hun kvapp om mulig enda mere enn forrige gang.

"Det der var bare til pass for deg" tenkte jeg og gikk lutrygget hjem for å dø.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I løpet av kvelden og natta har jeg pådratt meg sykdom, og slik det føles nå, kommer jeg til å tippe bakover og krepere i løpet av noen få timer.

Det er nok et utrolig aggressivt influensavirus (Fuglevirus?) som har tatt bolig i kroppen min, og som er i ferd med å gi meg den siste olje.

Så hvorfor vaksinerte jeg meg ikke i år? Ja, det må vel være fordi jeg er dum som en ambolt.

Men nå vil jeg hvertfall, mens fingrene fremdeles klarer å slå taster (Og det er bare så vidt nå altså) hilse til alle kjente der ute, for overlever jeg dette, er det et guds mirakel på høyde med at SV skulle overleve som politisk parti.

Mitt siste håp forsvant vel egentlig da legesekretæren på telefonen sa til meg at legekontoret var fyllt til randen av folk som faktisk VAR syke, men at jeg kunne prøve Fru Mossa, som driver alternativt. (…Veldig alternativt)

Så farvel alle sammen….ja nå følte jeg meg faktisk litt bedre igjen da, etter de paracettene jeg tok i stad, men det er nok bare midlertidig lindring er jeg redd.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ut av kjedsomhet og mangel på trevirke, satte jeg her for en stund siden i gang med å spikke et balltre ut av en fyrstikk. Dette virket som en veldig god ide`.

Jeg fant fram en skalpell, som en gang for lenge siden ble brukt til å fjerne noen sting etter en hjemmeulykke, et sandpapir med ca 1600 korn pr. tomme og noen spesialbriller.

Etter å ha pirket og feilet og pirket og pirket, feilet og pusset, og kuttet meg 3 ganger i pekefingeren, fikk jeg endelig til et utrolig fint balltre. Reine kunstverket!

Jeg var så desperat etter å vise fram balltreet til alle andre, at jeg hadde det med meg overalt, sammen med ei lupe, for det måtte man jo ha for å kunne se dette mesterverket.

Etter en å ha vist fram kunstverket til Gud og hvermann en stund, gikk det vel litt opp for meg at dette jo bare var tull.

Balltreet kunne jo for faen ikke brukes til annet enn å pirke seg i tennene med.

Så neste gang jeg kjeder meg, tror jeg at jeg vil prøve å skaffe meg noe trevirke hos Byggmakker, og spikke et jævla stygt, men stort balltre som jeg kan denge en ball over hustaket med.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var litt over klokken 17.30, i dag ettermiddag, at den trebeinte svarte katten "Hore-Suzie" (forøvrig den samme skabbete udyret som har skvettet ned trammen, ytterdøra og en pose med tomflasker hjemme hos meg) Stupte ut av hekken i et voldsomt kattesprang og klasket den gode poten i hodet på ei intetanende 75 barns skogsmusmor.

"Maken til brutalitet har jeg aldri sett" sier hvalpen Burre som så hele overfallet fra hundehuset sitt i hagen til naboen.

Skogens politimester, den middels store elgen Raaahlf, (ja, de blir ikke så store lenger) var straks på pletten og sikret beviser.

Politielgen sier at blind vold mot musa, er et stadig økende problem, men legger også til at det er museår i år, og at det er nok å ta av.

Den uheldige musemorens mann sier også at det er museår i år, i flere betydninger, som han så kjekt sier det, og at tapet ikke har noen stor betydning for ham.

Musebarna sier stort sett bare pip-pip, men greier allikevel å benytte anledningen til å hilse musebestemor i potetposen i kjelleren.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I all hovedsak har jeg som en leveregel å juge så mye som mulig. På den måten blir historiene jeg forteller langt bedre enn de var i utgangspunktet.

Et forstuet håndledd, i en bilulykke i ingenmannsland, som jeg tilfeldigvis havnet oppi, ble fort til en amputasjon der jeg måtte ta i bruk buesag, rørtang og fiskesnøre for å skille armen fra resten av kroppen til den forulykkede.

Som bedøvelse kokte jeg sammen en lettpisket blanding av fluesopp, reinlav, valium og bremsevæske til stakkaren for å få ham til å holde kjeft og ligge stille.

Jeg ser liksom ikke noe galt i denne praksisen…ikke i det hele tatt faktisk. Ihvertfall ikke så lenge alle er inneforstått med at når Habben forteller, er det i beste fall kun en liten kjerne av sannhet i historien, og resten er bare rør.

Når det kommer til kona derimot, blir jeg langt mer forsiktig. Hvis jeg blir tatt i jug hos henne venter et boikotthelvete i lang tid framover. Man skal altså være rimelig rensa i pøsen hvis man  ikke vurderer viktigheten av løgnen før man setter i gang å skrøne under slike forutsetninger.

Det er altså viktig å vite når, hvordan og til hvem man kan juge.

Ærlige mennesker er utrolig kjedelige. Man vet alltid hvor man har dem, og når de prater må man jevnlig stikke fingeren  i øyet, eller klype seg i hardt i pungen, for ikke å sovne. 

Juging er en kunst, og selv om vi alle praktiserer denne miljøfremmende metoden ganske ofte, ser vi ved jevne mellomrom folk som driter på draget. Folk som tror de er kjempegode jugere bare fordi de har trent så mye og som følgelig juger selv om det ikke er nødvendig.

Jeg føler liksom at noen må fortelle disse menneskene at de må studere denne kunsten på et høyere nivå før de fortsetter tullet sitt. De ødelegger så mye for alle oss andre når de på så klønete vis setter juging i et dårlig lys.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende